To pluss to

Ytring

To pluss to skal gi bedre velferd, skole, samferdsel, eldreomsorg, helsetilbud og så videre. Jeg har hørt gjennom valgkampen 2013 hva stortingskandidater ønsker å oppnå om partiet får nødvendig flertall. Velgerne ønsker en regjering som har styringsdyktighet og får gjennomført det som er til det beste. Ønskene om det beste er både nasjonalt og internasjonalt. Det beste måler vi både på kort og på lang sikt.

I stedet for en firepartiregjering fikk vi en posisjon som har splittet seg opp i et to pluss to-lag. Det behøver ikke være negativt. Noen journalister har allerede uttalt at det vil gjøre det mer interessant å være politisk kommentator. Det tror jeg så gjerne. Dessuten vil det være tjenlig for stortingsrepresentantene å slippe den rødgrønnes arroganse overfor våre demokratisk valgte representanter på Stortinget. Demokratiet fungerer best dersom de folkevalgte på Stortinget får engasjement i de politiske sakene. Stortingsrepresentantenes engasjement bør være mer enn å velge en regjering for fire år. Sett i ettertid er det bemerkelsesverdig hvor lite politisk engasjement som ble tildelt Stortinget i de siste åtte årene. Det var store nok utfordringer å holde tre uenige samarbeidspartnere sammen om en i tillegg ikke skulle blande inn andre i vanskelige kompromiss.

Opposisjonen skal ha skryt for sin utholdenhet og evne til å arbeide for saker som ble elegant stoppet av et flertallsregime gjennom åtte år. Utøvelsen av denne flertallsdominansen og vegringen mot saker med stor uenighet har fått som resultat en administrasjon som ikke har maktet den nødvendige produktivitetsforbedring. Eksempler på det er den store gjennomgangen etter 22. juli. Analysen konkluderte på flere ting som ikke fungerte. Helseforetakene er et annet eksempel. Jeg håper den nye regjeringen lykkes med styringsdyktighet og gjennomføringsevne. Dersom det blå-blå laget skal lykkes med det, bør de samle seg om saker som har flertall. Det er mange nok saker som har felles enighet. Frp vil få anledning til å vise seg som et styringsdyktig parti som kan sitte i regjering. Det har de sagt i mange år at de er villige til. Selv om de har oppnådd tilslutning på ytterligheter og til tider på bekostning av andre, har de nå en stor mulighet til å inkludere flere i sin regjering. Muligens kan de bli så dyktige i tillitsskapende arbeid at samarbeidsavtalens punkt 5 k, kan bli en virkelighet. Det grønngule tospannet som ikke vil sitte i regjering, har også et ansvar for å tenke helhetlig og velge sine vinnersaker med omhu. De bør ikke terge regjeringen hele tiden, men være konstruktive i sitt samarbeid med å vinne de store og viktige sakene.

Kristian Espeland gruppeleder KrF i fylkestinget