Forskning om små skoler

Uttale til høringsnotatet «Struktur og kvalitet i Nissedalsskulen – skulesentralisering frå 1.8.14»

Det er flott at rådmannen vil sette fokus på skolen sin primære oppgave; å sørge for at alle elevene lærer mest mulig, både faglig og sosialt. Det ønsker vi også. Vi ønsker at våre barn skal gjøre det på skolene i Kyrkjebygda og på Fjone. Dette fordi vi vet at Kyrkjebygda skole og Fjone skole blant annet har gode lærere og sterke elevprestasjoner. Vi opplever høringsnotatet som faglig tynt, ensidig og med minimal drøfting. Det er beklagelig når det er en så viktig sak som skal på bordet. Men heldigvis har befolkningen i Nissedal gjennom høringsuttaler, leserinnlegg, annonser m.m. hjulpet rådmannen og politikerne slik at saken blir belyst bedre.

I høringsnotatet fra rådmannen kan vi lese: «Det er lite forsking på små skular i Noreg, men det er ein del internasjonal forsking på små skular. (...) Internasjonal forsking på små skular kan derfor ikkje nyttast for å seie noko om små skular i Noreg.» Vi setter spørsmålstegn ved hvorfor rådmannen velger å basere saken på et så tynt teoretisk grunnlag. Vi opplever dette som motstridende.

Heldigvis finnes det en del forskning på dette området som belyser de positive aspektene ved små skoler i Norge. Hvorfor velger rådmannen å ikke drøfte denne forskningen i høringsnotatet?

I følge professor Karl Jan Solstad har aldersblanding klare fortrinn med tanke på sosial læring (Klassekampen 25. september 2013). Professor Rune Kvalsund hevder at relasjonsmønsteret i skoler med aldersblanding fremmer «djupare sosial samhandling» mellom elevene enn i fulldelte skoler. Han mener å ha grunnlag for å hevde at de fådelte bygdeskolene har særlig gode rammevilkår for «sosialiseringskvaliteter».

Førstelektor Nils Eckhoff kan vise til antropologiske og sosialpsykologiske studier hvor det kommer fram at barn i aldersblandede grupper har bedre forutsetninger for å tilpasse seg samfunnslivet enn barn i aldershomogene grupper. Førstelektor Kristoffer Melheim hevder, på bakgrunn av forskningsresultater i land som USA, Russland og Danmark, at fådeltskolen med aldersblanding ikke er avleggs skoleform, men snarere en fremtidsrettet modell for organisering av læringsgrupper i skolen. Det skyldes at fådelte skoler med aldersblanding og færre elever per lærer har gode muligheter for å fremme aktive og selvstendige elever. Elever som får undervisning i aldersblandede grupper kommer godt ut faglig og sosialt.

Førsteamanuensis Sidsel Germeten mener å kunne dokumentere at det har god læringseffekt at eldre elever er yngre elever til hjelp i læringsarbeidet. Forskerne Edwin Leuven og Marte Rønning har funnet ut at elever som har gått i aldersblandede klasse presterer bedre enn de som har gått i vanlig, aldersdelt klasse. «Vår teori er at de yngste elevene plukker opp kunnskap fra de eldre og mer kunnskapsrike elevene, og derfor lærer de mer,» sier Leuven. Dette kunne vi lese på nettsiden til NRK Hedmark og Oppland 28.08.12. Kunnskapsdepartementet bekrefter denne teorien i analysen «Nyansert om nivådeling», sist oppdatert 4.11.2013.

I en kronikk i Klassekampen 25.09.2013, påpekte professor Karl Jan Solstad at forestillingen om at små skoler gir dårligere læring, er uten forankring i relevant forskning. Han får også sterk støtte av professor Svein Sjøberg.

Rådmannen referere til Thomas Nordahl sin rapport, «Elever i og fra små og store skoler» (2007). Nordahl påpeker selv at hensikten med rapporten ikke er å analysere fordeler og ulemper med små og store skoler. Rapporten er laget på oppdrag fra én kommune og analyserer situasjonen ved skolene i denne konkrete kommunen. Den har ikke overføringsverdi til Nissedal kommune i denne saken.

Rådmannen vil gjerne snu trenden med svake elevprestasjoner i kommunen. Flott. Men: Hvordan kan han da forsvare å kutte så å si samtlige lærerårsverk ved grendeskolene? Er løsningen en størst mulig skole uten å øke lærertettheten?

Vi mener at bildet i denne saken er mer nyansert enn det rådmannen framstiller det i høringsnotatet. Vi oppfordrer derfor politikerne til å sette seg inn i et bredere forskningsgrunnlag før de skal ta sin avgjørelse 19. desember.

På vegne av engasjerte foreldre og bygdefolk v/Sigrid Mari og Jan Erik Haugsrud Tor Einar og Torgunn Tveit Håvard Lindvig Wenche Grønås Ann Iren Dale Anita Lohne