Om skolestrukturen i Kviteseid – fra en mamma og pappa
Ytring
Som foreldre med barn i skole og barnehage i Vrådal vil vi få uttrykke vår bekymring for fremtiden til skolen i bygda. Vi vil gjerne beholde skolen vår som den er i dag, med elever fra 1. til 7. klasse.
Skolen er en viktig faktor for at det føles trygt for oss å la ungene våre vokse opp i Vrådal.
Artikkelen held fram under annonsen.
En av oss er innflytter til bygda og har nå bodd her i 15 år. En av hovedgrunnene bak valget om å bli boende her, og ikke flytte tilbake til byen, er at oppvekstvilkårene for de to barna våre føles trygge. La det ikke være tvil; skolen er en viktig del av den tryggheten! Vi legger ikke skjul på at det vil være en kortere vei mot å flytte fra kommunen hvis skolen i bygda forsvinner. Da forsvinner nemlig litt av hovedargumentasjonen for å bli boende her fremfor å flytte til mer bynære strøk med flere jobbmuligheter, flere fritidstilbud, gamle venner og familie.
Det har vært innlegg fra og reportasjer om unge familier som ønsker å flytte til Vrådal, gjerne fordi de selv har vokst opp her. Vi skjønner veldig godt at noen av dem vurderer det som mindre attraktivt å flytte tilbake til Vrådal hvis skolen er på vei til å forsvinne.
Vi er klar over at det i denne omgang ikke er snakk om nedlegging av hele skolen på Straumsnes, men kun mellomtrinnet. Men hvor lang tid tar det da før resten av klassene blir flyttet og hele skolen på Straumsnes er lagt ned? Ikke veldig lenge, etter det vi leser om den økonomiske fremtiden til Kviteseid Kommune.
Dessverre så handler endringen i skolestruktur om økonomi og en mulighet til å ro budsjettet i land for kommende år. Vi leser i reportasjen fra forrige ukes kommunestyre (Vest-Telemark Blad 7. november) at rådmannen uttaler at det vil gi merutgifter ved Kviteseid skule ved å legge ned Brunkeberg skule og mellomtrinnet på Straumsnes. Men hvor store er disse merutgiftene? Vi skulle ønske at det fikk et større fokus, for det hjelper som kjent lite å trekke fra på ett sted dersom man må legge til på et annet! I tillegg hører vi fra flere bekjente, både elever og foreldre, at det allerede er «sprengt» kapasitet og dårlige forhold på mange områder på Kviteseid skule. Da er undringen enda større rundt hva slags merutgifter det egentlig er snakk om og hva de beløper seg til.
I den samme reportasjen i VTB, så leser vi at rådmannen uttaler at det er signal fra politikerne om å ikke ville snakke om eiendomsskatt. Hvorfor vil de ikke det? Når økonomien er så vanskelig så hadde det kanskje vært lurt å vurdere tiltak som kan skaffe mer penger i kassa? Vi vil oppfordre politikerne til å be om en utredning av hva eiendomsskatt kan føre med seg både av økonomiske inntekter, men også konsekvenser for innbyggere, hytteeiere og næringsliv. Hvilke positive ringvirkninger vil eiendomsskatt kunne få? Kanskje kan det gi bidrag til drift av for eksempel skolene, men samtidig til å investere for å gjøre kommunen mer attraktiv både for innbyggere, turister, hytteeiere og tilflyttere. Samtidig er det selvsagt også viktig å se på om det er negative konsekvenser ved å innføre eiendomsskatt, så la det også bli en del av vurderingen.
Vi skulle også ønske at det er flere ting enn økonomi som blir diskutert når en vurderer å gjøre om på skolestrukturen. Skolen betyr noe for bygda, ikke bare som utdanningsinstitusjon, men også som et sosialt samlingspunkt i flere sammenhenger. Ikke minst betyr det noe for de aller fleste ungene som går der, som helst vil gå på skole i bygda si. Det varmer et mammahjerte når poden i 2. klasse kommer hjem og forteller at han spiller fotball med «de store» nesten hver dag (og alle skjønner vel hvor stas det er å få være med «de store»). Dette samholdet på tvers av klassetrinn er så fantastisk bra, og et særpreg som vi så gjerne vil beholde! En annen ting er at med små klasser, så er det lettere å bli sett og lettere å få tilpasset oppfølging. Lærerne blir kjent med ungene på en helt spesiell måte som følges veldig trygt for oss foreldre.
Vi vil så gjerne beholde skolen vår i Vrådal, akkurat som den er. For barnas skyld!
Kjersti og Bjarne Haland, Vrådal