Drøm og bibelbruk

Frank E. Lien har hatt en drøm, VTB 5.11. Jeg er ikke så god på drømmetyding, og synes heller ikke denne drømmen er det beste utgangspunktet for samtale, men jeg har noen refleksjoner om bibelbruk.

Formaningen i 1. Tim. 5,8 trenger neppe nærmere forklaring. «En som ikke har omsorg for sine nærmeste, og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro».

Artikkelen held fram under annonsen.

Av disse bibelordene kan vi trekke noen slutninger: Alle mennesker og folk er like mye verdt, et land har rett til å ha sine grenser, og det er legitimt å ta seg av sine egne, ja «mest» sin egen familie. Men når vi spør hva de enkelte bibelord betyr i det praktiske liv eller for et samfunn, kommer mange slags vurderinger inn i bildet, bl.a. hva teksten egentlig sier, hvordan den skal forstås i forhold til andre ord i Bibelen (her f.eks. om å ta imot fremmede), hva ordene er ment å uttale seg om og at de er blitt til i en annen tid og situasjon enn vår. Det er m.a.o. ikke bare å hente fram og presentere et bibelord.

Når det gjelder Bibelens ord og etikk i samfunnet, kan en på mange områder si, sterkt forenklet, at Bibelen gir rettesnorer, føringer, prinsipper og verdier, men ikke konkrete politiske løsninger. Kirken må hevde Bibelens budskap og den kristne etikk i det offentlige liv, men skal ikke drive konkret politikk. En annen sak er at det kan være vanskelig å trekke grensene mellom det ene og det andre.

Øyvind A. Jørgensen,

Vrådal